Tidligere har jeg hatt putesjokk. Nå vil jeg berette om et gardinsjokk.
Min mann er ikke videre begeistret for gardiner.
Faktisk såpass lite begeistret at det eneste stedet vi hadde gardiner i den gamle leiligheten, var på soverommet. (Der må han nemlig helst ha det stummende mørkt, så da kommer han ikke utenom gardiner.) I resten av rommene flommet det inn deilig dagslys fra gardinfrie vinduer. Jeg hadde ingenting imot det, vinduene var fine og det var ikke akkurat sånn at vi var bekymret for at naboene kunne titte inn, i fjerde etasje som vi bodde. De som eventuelt måtte se oss, ante vi jo ikke hvem var, og forhåpentligvis ante ikke de hvem vi var, heller.
Her i rekkehuset er det langt færre vinduer, siden huset er langt og smalt med ett stort vindu i hver kortende i første etasje. Likevel dristet jeg meg til å henge opp en adventsgardin. Da nyttårsfeiringen var unnagjort, tok jeg ned all julepynten, og da kom gardinsjokk nummer en, ytret av min mann:
"Akkurat den gardinen kunne jo fått henge litt lenger, da."
Hva? Var dette min manns ord? Jeg ble nærmest litt stum, ikke det at jeg har gått og drømt om gardiner, det er jo fint å ta vare på det lille lyset vi har, og den vesle kappen hindret vel ikke akkurat innsyn heller, så noen funksjon utover hygge og kos var det vanskelig å oppdrive.
Så da jeg bladde gjennom stoffene her en dag og kom over en liten skatt jeg har kjøpt hos Agneta på Sømmelig, kunne jeg ikke dy meg. Jeg måtte sjekke om den passet. Og ja - det gjorde den! Stoffet gjenkjenner du kanskje fra puta på senga og den upopulære buksa til Frithjof? Begge deler er klippet ut fra ene enden på denne gardinkappa.
Heldigvis var den fortsatt lang nok. At buen i andre enden av vinduet bare er halv, gjør strengt tatt ingenting.
Og her kommer det andre gardinsjokket:
Min mann kommer hjem fra jobb, og jeg spør, litt lattermild (det er tross alt ganske aparte med knallgrønne kjøkkengardiner med pomponger) hva han synes om de nye gardinene.
"Oi! Det var ikke verst! Vi trengte litt farge der, særlig nå som det er vinter ute."
Er det rart jeg synes jeg har gjort et mannekupp?
(Eventuelt lider han av dagslysmangel etter lange dager på jobb, og snakker helt over seg, men jeg tror faktisk han mente det. Og han har helt rett, vinduet ser nitrist ut uten gardina.)
Åhh, den var fin! Med pomponger og alt!
Posted by: strikkelise | januar 29, 2009 at 10:35 ettermiddag
Herlig gardin! Og Tivoli Audio'en passa jo perfekt inn i vinduskarmen. - Regner med at det ikke er noen tilfeldighet! :D
Posted by: Siw i Tromsø | januar 29, 2009 at 10:40 ettermiddag
Hehehe.. Herlig historie :D Gleder meg til jeg får mine egene vindu på søndag :D Da skal jeg slippe ALT lyset inn :D (Men ha gardiner samtidig :P)
Posted by: Renate | januar 29, 2009 at 10:44 ettermiddag
Pussig dette med menn og gardiner. Min samboer vil aller helst ikke ha gardiner heller.
Din er så sjarmerende, helskjønt mønster :-)
Posted by: Supernøtt | januar 30, 2009 at 09:33 formiddag
For en dødsherlig kappe! Tror du har gjort et mannekupp, min kjære er av typen som ikke vil ha gardiner. Strengt tatt er jeg ikke veldig opptatt av gardiner selv, her i huset har vi nemlig abnormt mange vinduer (les: 19stk med stort og smått). Men LITT farger er jo lov! Gleder meg til å se om min mann tar det like greit. Uansett. Gardina di er råkul og litt til!
Posted by: Frk.Badegakk | januar 30, 2009 at 08:29 ettermiddag