Noen steder bor i hjertet for alltid. Mammas hytte er et sånt sted, et sted hvor tiden på et vis står stille selv om årene går, et sted hvor krabbene er de samme sommer etter sommer, hvor måkene skriker på samme viset hver eneste dag, hvor solgangsbrisens lyd i ospetreet er den samme år etter år, selv om draget endrer seg når dagene går over i august. Her senker skuldrene seg alltid. Og her synker takknemligheten mer og mer inn - over at jeg har fått ta del i dette hele livet, og over at guttene mine får oppleve det samme.
Og her er noen glimt fra dette nydelige stedet. Takk - og værsågod!
Åh. Så heldig du og guttene dine er. Det så virkelig ut som et sted å senke skuldrene. Merkelig med de tingene/stedene/opplevelsene man begynner å få et nostalgisk forhold til når man får noen år på baken. De blir så STERKE.
Posted by: Nina | august 24, 2008 at 09:52 ettermiddag
Det ser verkeleg ut til å vere eit sommarparadis, ja! Nydelege tømmerveggar, og benken på utsida er aldeles fantastisk!
Trur forresten ikkje eg har gratulert med siste skot på stammen - gratulerer!
Ha ei fin veke. :)
Posted by: Haust/posidriv | august 25, 2008 at 09:01 formiddag
verdens beste sted - uten tvil :-)
å, den som var på sørlandet nå...
jeg kjenner også på den dype takknemligheten over å få lov til å være en av dem som får høre til der.
Posted by: Marie | august 26, 2008 at 07:31 ettermiddag