smileull

Skjenket litt oppmerksomhet

Bonde heter han, og hvit er han. Ganske fin, egentlig, men muligens litt kjedelig?
Sannsynligvis det IKEA-møbel jeg har sett i flest boligannonser. (Det er vel engang sånn at det man har selv, legger man merke til.)

Jeg har hatt noe tapet liggende i evigheter som jeg tok med meg da jobben flyttet. (Ikke spør meg hvorfor jobben hadde liggende to tapetrester med blomstrete syttitallstapet!) Hva skulle jeg bruke dem til? Tapetsere en vegg? For lite. Ramme inn? Hm. Kanskje? Lime på kortenden av sprinkelsenga? Tja.

Jeg fikk en lys ide, og forfulgte den. Jeg er ikke helt overbevist om resultatet ble som ønsket eller forventet, men uansett er ikke store skaden skjedd - jeg har bare teipet fast tapeten på baksiden av glassdørene, så en tilbakestilling til utgangspunktet tar ikke mange minuttene.

Jeg skulle egentlig ønske jeg hadde hatt nok av den gule til å ha den på alle fire dørene. Menmen.

Det får være sånn en stund, jeg må kanskje bytte utstillingen på toppen av skjenken for at det skal harmonere litt bedre. :-)

Pimp my pianokrakk

Jeg har arvet (fått? Lånt? Jeg er noe usikker, jeg har i alle fall fått lov til å trekke den om) en pianokrakk av min gode venn Øystein. Det skjedde for seks år siden eller deromkring, omtrent samtidig som jeg fikk et piano gratis (!) av noen snille (!!!) mennesker som annonserte på finn.no. Krakken har vært i mørkerød velour siden sin skapelse, kan det se ut til, og mørkerødt alias burgunder er ikke på langt nær min favorittfarge. Jeg har derfor fundert på omtrekking i all evighet, men aldri kommet så langt.

Vel, siden jeg i går fikk fikset et langtidsprosjekt på bare tre kvarter, pluss sydd et koseteppe til (ja, jeg gjorde det!)  tenkte jeg at i dag var dagen. Og det tok ikke mange minuttene, gitt!

Pianokroken ble ny!

Ekstremt fort gjort:

* Skru av setet fra krakken
* Legg setet på det aktuelle stoffet og klipp rundt. (Dette stoffet har jeg fått fra den herlige kunstneren miann, hun har faktisk brukt det som malefille. Ser du malingsflekkene? :-) TUSEN TAKK, miann, det har kommet godt til nytte, som du ser!)
* Stift i vei med stiftepistol, pass på at det er passe stramt
* Skru på igjen lokket til krakken

Pianoet er karakterisert av en kjenner som et ypperlig piano for lurvete ragtime. Så gjenstår det bare å lære seg å spille det. Sittemulighetene er det i alle fall ikke noe å si på.

Trappa erklæres ferdig!

Allerede i forgårs tok jeg malerkosten fatt igjen. Og dermed var trappa dekket av to strøk Visjon. Forbausende, det der, hvor fort det går når man først setter i gang! Mens jeg malte, var jeg ganske sikker på at det måtte tre strøk til, men nå som det har tørket ser det faktisk ganske bra ut. Familiens to voksne har derfor besluttet at et tredje strøk er unødvendig.

Ta-daa!

Det fine bildet bak lysestaken heter "To tårn som brenner" og er signert familiens nest yngste. En gave til hans far til jul. Det står bare og venter på å bli hengt opp på soverommet.

Bildeveggen i trappeløpet skal etterhvert utvides. En del rammer ligger og venter på spikre, men det var det å få gjort det utenom tilfeller hvor 1) naboene blir sinte fordi det er kveld, eller 2) barna våkner fordi de sover og det bråker.

Den fine håndløperen er original. Den lå i kjelleren da vi flyttet inn, men med nyfødt baby og glatt trapp så vi oss nødt til å henge den opp igjen. Jeg angrer ikke et øyeblikk, jeg synes den er kjempefin!

Jeg har forresten sydd litt de siste dagene. En ide har ligget i bakhodet en stund, og vokst frem de siste par ukene. I dag ble den overlevert en paff og overrasket og litt rørt syvenninne Stina og lille Maja - og nok en gang fikk jeg oppleve hvor utrolig moro det er å gi bort noe til noen som ikke aner noe som helst! :-) Og alltid like kjekt å møte sydamene mine Øydis, Stina og Maria til skravlings, barns knall og fall og kaffe/lunsj og, eh, tidvis litt strikking og sying.

Bursdagsgave på forskudd

Jeg ble tipset av Grete Flakk (min mamma, hun syntes det var for ille at hun bare ble kalt "mamma" i bloggen min og dermed ikke fikk noe kred for de fine tingene hun hadde laget) om at Illums Bolighus hadde salg på Verner Pantons Flower Pot. Vi har allerede en (en original, brukt, oransj hengelampe) på kjøkkenet, men det fantes altså stålamper. Det visste ikke jeg. Ikke hadde jeg penger til å kjøpe lampe i januar heller, men mamma visste råd og ga meg den til bursdagen en drøy måned på forskudd. Så nå har vi litt mer lys på stua! :-)

Skjenken er BONDE fra IKEA, Bildet i øvre bildekant er et trykk av Ørnulf Opdahl. 

Julehilsen

Det heter visst juleferie, men det føles ikke helt sånn alltid - mye skal gjøres i forkant, og jammen skjer det ganske mye underveis også. Og når mannen jobber (folk trenger visst det helsevesenet i høytidene også) og barnehagen er stengt, så er det egentlig dobbelt så mye å gjøre for mor. Men vi har så visst kost oss, både før jul og i juledagene. Tellef har blitt supermobil, i perfekt timing til juletreet kom i hus. Frithjof pusler puslespill til den store gullmedalje og imponerer alle tilstedeværende med sitt øye for former og motiver. Og i dag har vi til og med sett en dompap spise av fuglematen vår, så nå er julen komplett.

Juleglimt følger:

Pepperkakehjerter til oppheng, inspirert av Stina

Opptil flere pepperkaker samlet, med resultater fra litt varierte forsøk på glasurkonsistens og påførelsesmetode.

Mor koste seg med melis og godis på respatexbordet i timesvis mens far underholdt podene. En glimrende 4. søndag i advent.

Julaften pyntet vi bordet med ny linduk fra Kardelen og små sopper fra juleloppemarkedet på Engelsborg eldresenter. En krone per bunt på 7-8 sopper var ingen upris! Tellef har fått vite at det ikke er lov til å spise fluesopper. Greit å få soppkunnskapene inn tidlig...

Og de fabelaktige små bunadsnissene våre, i bunader som guttenes dyktige farmor har strikket. Frithjof måtte få ny fløyelsbukse (den passet fint til bunaden, farmor, ingen grunn til strikkepanikk før 17. mai!)  mens Tellef hadde vokst nesten helt inn i Frithjofbunaden fra 17. mai 2007.

"Pakke opp pakker, vi? Nei, vi vil heller spille på kazoo og spise på båndet."

Og for at ingen skal tro at vi bare holder til i sofaen, bringer vi et bilde av Tellef og tante Sofie på Grefsenkollen 2. juledag. Friske, sunne, blide og spreke lever de opp til myten "ut på tur, aldri sur".

Håndarbeid har det blitt lite av - det hekles imidlertid febrilsk til en ny verdensborger som fant veien ut litt på forskudd her rett før jul, og Thor Andreas har fått ny klokkereim i dag. Jeg satser på at han ser humoren i å gå med turkis klokkereim i stoff med plasterlapper og medisinflasker på. Ellers får jeg sy enda en.

Rød overledning

Et gammelt speiderleirtriks er å sende nykomlingen i gruppa på rundtur i leiren for å spørre andre grupper om å få låne en grønn overledning. Hvilket selvfølgelig ikke finnes, annet enn i garvede speideres tøysevokabular, så vedkommende må traske rundt og rundt og lete videre til ingen nytte.

Men rød overledning må da være en ledning man har over seg, som er rød?

Denne fant jeg hos Ruths design i Neuberggaten på Majorstuen. Det er rett og slett en stofftrukket lampeledning med feste til lyspære i ene enden og feste til taket i den andre. Ikke var den dyr, heller, omtrent 140 kroner, og nå har de begynt å selge sånne digre lyspærer på IKEA til en slikk og ingenting. Godt lys gir den også - så nå er gangen oppe lys og fin.

Den røde overledningen er altså lokalisert. Den grønne må ferskiser lete videre etter i uoverskuelig fremtid.

Frithjof har malt

Men vi kan jo ikke vise det frem siden det snart er jul, så vi viser frem en prosessdetalj i stedet!

Og så må jeg jo vise frem adventskalenderen i all sin prakt. Er den ikke fin? Denne henger altså i barndomshjemmet mitt.

Noe av det beste med den er at den har to små bjeller - en midt på den store gule stjerna, og en liten en i hånda til nissen som står mellom sopelimen og osten. Så om man kommer borti kalenderen, ringler den med en forventningsfull, spinkel ringlelyd.

Og her er adventsdekorasjonen med lys. Jo mer jeg ser på den, jo mer tenker jeg at det kan være lurt å øve mer. Men jeg lener meg mot den fine orkideen - den heter "Blå vanda" og er rett og slett adventslilla. Lyset på bildet lyver en del, her ser den jo ganske rosa ut, men den er altså blålilla. Kjempedyr, men som snittblomst er den rimeligere - og holder hele adventstiden.

Jeg liker advent

Takk for alle forståelsesfulle kommentarer på sengehestposten! Og Bente - jeg har tenkt samme tanken, fyren gikk sikkert rett hjem og klagde sin nød over det umulige kvinnemennesket som kom valsende i siste øyeblikk før sengetid og lirte av seg idiotiske fraser. Hehe.

Så til litt adventspynt.

Jeg er veldig glad i lilla, men min mann har satt foten ned for lilla gulvteppe på stua. Nå i den verste smulealderen er jeg forsåvidt glad for at vi ikke har gjort noen store teppeinvesteringer, men så kan jeg uansett boltre meg i lilla i adventstiden. Ikke det at det blir enorme mengder, men litt er det jo.

Disse hjertene sydde jeg for noen år siden. Jeg synes fortsatt at kombinasjonen røff ull og hyssing mot små, blanke perler er litt fin! Skal si det tok en evighet å sy så mange perler på begge sider av fem hjerter...

Og så til et deilig barndomsminne:

Adventsløper laget av rester fra adventskalenderen som mamma og jeg lagde da jeg var liten (to, snart tre år?) ! Blå strie, filt i lilla, rosa, rødt og oransj. Og her snakker vi flere kvadratmeter kalender. Er det rart jeg hardnakket mener at julekalender, det er feil - det er adventskalender det skal være?  Det er to ting søsteren min og jeg krangler om hvem som skal arve. Det ene er adventskalenderen. Det andre er hytta på sørlandet. Spørs om ikke jeg får overlate kalenderen til søs, siden jeg har klart å snappe til meg adventsduken. (Får jeg hytta da, Sofie?)

Denne kransen liker jeg utrolig godt! Har faktisk aldri sett en likedan. Jeg kjøpte den i Ålesund for to år siden for en ganske rimelig penge på en blomsterbutikk oppe ved Utstillingsplassen i Ålesund. Kjempekul, det går sikkert an å lage lignende selv. Det er rett og slett kvister som er skråskåret og limt fast til en brunmalt isoporkrans.

Jeg tror jeg glemte nærbildet av pepperkakegardinen fra posten jeg postet for noen dager siden. Er den ikke utrolig søt? Jeg kan huske at mamma klipte ut sjablonger fra kontaktpapir og stoplet brun tekstilfarge forsiktig på det ublekede lerretet. I huset i Ålesund finnes matchende grytekluter. Ingen jul uten! Og jeg som ikke egentlig liker konseptet julegardiner (eller gardinkonseptet generelt, egentlig.)

Disse lekre papirstjernene fant jeg på Pentik for noen år siden. To og to stjerner sitter mot hverandre på hver sin side av en tynn ståltråd. Sart og fin, jeg kan tydeligvis like fargeløse ting også, altså.

Og så har jeg slått til og laget adventsblomsterdekorasjon for første gang. Hvordan den ser ut, kan du enten prøve å tyde ut fra bildet av adventsløperen (der står den nemlig i bakgrunnen) eller finne ut senere i adventstiden. :-)

Sengehest?

Jeg skulle lage en sengegavl. Jeg hadde et fint stoff i riktig størrelse, gammelt sengetøy fra Sømmelig. Jeg hadde et sted å sette den. Jeg hadde en ide. Jeg dro på Maxbo.

Jeg (har akkurat lest på et skilt): "Jeg ser dere har stengt platesaga siden det bare er en halvtime igjen av butikkens åpningstid, men jeg tenkte jeg skulle finne ut hva jeg trenger sånn at jeg vet det til neste gang. Kanskje du kan hjelpe meg. Jeg skal lage en sengegavl. Jeg trenger en plate som er 120*180 cm stor. Den skal kles med skumgummi og et stoff og stå opp langs veggen i hodeenden av senga."

Maxbomannen: Ja, vi har disse hobbyplatene her (viser meg 2 cm tykke plater i massiv furu)

Jeg: De ser veldig tunge og massive ut, jeg så for meg noe mer i retning av sponplate, kryssfiner eller mdf?

Maxbomannen: Det er ikke så godt for meg å vite hva du tenker. Jeg må se en skisse.

Jeg (som ikke tenkte det var nødvendig med en skisse av en plate på 120*180 cm): Se her (tegner med fingrene mot veggen): Her er en dobbeltseng. Her er putene, her er dynene. Her mot veggen skal det stå en loddrett plate som altså skal kles med skumgummi, så plata skal egentlig bare holde skumgummien oppe.

Maxbomannen: Ååååååh, du mener en sengehest så dere ikke faller ut!

Jeg: Nei! Jeg mener en sengegavl, et hodegjerde! Den skal være der for at vi skal kunne sitte i senga og lene oss mot veggen uten at det blir kaldt og hardt på ryggen.

Maxbomannen: Hvordan skal du henge opp denne plata?

Jeg: Jeg hadde egentlig tenkt at den bare skulle lene seg mot veggen uten å festes, men jeg kan jo bare bore et par hull og hekte den på to kroker hvis det trengs.

Maxbomannen: Hør her, hvorfor henger du ikke bare opp en gardinstang og knytter fast et par puter?

Jeg: Vel, det var ikke helt det jeg hadde tenkt meg.

Maxbomannen: Vel, som sagt, jeg kan ikke lese tankene dine, jeg kan ikke vite hva du har tenkt deg.

Jeg: Det er jo derfor jeg står her og forklarer.

Maxbomannen: Vel, du er skikkelig dårlig til å forklare.

Jeg: ??!! Jeg tror faktisk ikke vi kommer til noen konklusjon, så jeg tror jeg finner denne plata et annet sted.

Maxbomannen: Vi driver uansett ikke med utskjæringer og kruseduller, altså, hvis det er det du tror.

Jeg: Det skal være en rektangulær plate. Takk for hjelpen.

Jeg dro til IKEA. De hadde en overmadrass til polstring. Stoff&Stil hadde vatt til å ha mellom overmadrassen og stoffet. Og så dro jeg på gode, gamle Thaugland, der den umiddelbare responsen var "Du trenger 19mm mdf." Takktakk!

Og nå er den her, sengegavlen. Eller sengehesten?

Endelig har vi fått lys på soverommet også, og trenger ikke lenger ha døra til gangen åpen for å finne frem der inne. Lamper fra IKEA.

Baksiden på dynetrekket har foreløpig blitt til en pute. Og stoffene på den fremste puta kjenner du kanskje igjen fra buksa til Frithjof?

Så nå kan vi sove godt. Mon tro om Maxbo-mannen også gjør det?

Advent på kjøkkenet

1. søndag i advent er snart omme. Jeg tjuvstartet litt med pyntingen i går og satte frem adventsstaken og lagde en dekorasjon med lys, mose og orkide (post om den kommer senere), men i dag har vært den store fiksedagen selv om det var søndag. Med mann og eldstegutten borte, og Tellef i dyp søvn i 2*2 timer fikk jeg gjort mye!

Vi har vanligvis ikke gardiner på kjøkkenet, jeg funderer på å kjøpe sånn vindusfolie for å hindre innsyn. Men egentlig vil jeg gjerne ha utsyn, og siden vinduet er litt høyt og det ikke er annet enn folk som vet om snarveien bak huset vårt, som går her, så har vi latt det være til nå. Gardinstangen fra de forrige beboerne har jeg tatt ned, men festene sto igjen.

Men da jeg ryddet bort noen klær, kom jeg over denne søte julegardinen. Det vil si - for meg er det en adventsgardin. Julepynte gjør man lille julaften, adventspynte gjør man til 1. søndag i advent. Og da skal det være lilla, ikke rødt. Eventuelt brunt, som pepperkakegardinen som mamma lagde da jeg var bare et par år. Litegrann for smal til vinduet, men det gjør ingenting, synes jeg. Festene måtte skrus ned og skrus på mye høyere oppe, ellers ville gardinen hengt ned foran vinduskarmen, og det kan den jo ikke gjøre, i alle fall ikke i mitt hode.

Resten er ikke adventspynt, men vanlig inventar på kjøkkenet:

Brødristeren og kjøkkenmaskinen:

Teboksen og kaffeboksen:

Resten av adventspynten og ting jeg har fikset i dag, får komme senere, sammen med utfordringen fra Marte som kom i kommentar til forrige innlegg - nå er det natt!